Nyrealismen (omkring 1905 – 1945)

Kjennetegn:

• Mer opptatt av enkeltpersonens utvikling enn realistene
• Forholdet mellom individ og samfunn stod i sentrum
• Mindre opptatt av samfunnsstrid og debatt enn realistene
• Skildrer miljø i større grad enn før
• Folkelivet, naturen og de sosiale forholdene blir skildret
• Arbeideren blir satt i fokus igjen.
• Orienterer seg historisk
• Ønsker å finne årsaker i den historiske utviklingen
• Nyrealistene er på jakt etter røtter og etisk fundament
• Fortelleren har avstand til stoffet
• Romanen er den mest vanlige sjangeren

Problemene som blir tatt opp i nyrealismen:

• Moralske og etiske dilemmaer
• Sjelen i konflikt
• Mennesket i vanskelige valgsituasjoner
• Angst, samvittighet
• Personlig ansvar for seg selv og andre
• Hensyn til fellesskapet
• Skyldfølelse

Bakgrunn for nyrealismen:

• Unionsoppløsningen av 1905
• Industrialiseringen
• Hamskiftet i jordbruket
• Den 1. verdenskrigen
• Den russiske revolusjon
• Den økonomiske krisen i mellomkrigstiden
• Ny forfattergenerasjon
• Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie skrev ikke lenger, eller var døde. De gamle realistene kom fra borgerskapet, mens nyrealistene kom fra flere forskjellige miljøer

Nyrealismen kort oppsummert:

1870 – tallsrealisme = kritisk realisme

• Realisme er samfunnskritisk diktning
• Dikterne ville avsløre krefter som hindret individet i å nå sine mål
• Skildrer menneskets kamp mot samfunnet og institusjonene, kirke skole og ekteskap.

Nyrealisme = etisk realisme

Skildring av enkeltmennesket i moralsk og etisk konflikt Samfunnskritikk er sjelden hovedsaken

Tre hovedgrupper av nyrealistiske forfattere:

1. De historisk orienterte:
• Sigrid Undset
• Johan Falkberget
• Olav Duun



2. De Psykologisk orienterte
• Hoel
• Sandemose
• Sandel



3. De sosialpolitisk orienterte:
• Grieg
• Øverland
• Nilsen
• Braaten
• Anker